En marin pyramide bygget på mikrober!

”Og her ser vi de ulike feltarbeidene og eksperimentene vi skal utføre i løpet av MicroPolar”, sier prosjektleder Gunnar Bratbak fra Universitetet i Bergen, og fortsetter; ”I løpet av 2014 og 2015 skal vi i gjennom flere sesonger hente inn data fra vannmassene nord for Svalbard, i Billefjorden og i Young Sound på Grønland”. Gunnar forklarer videre hvordan mindre eksperimenter som utføres under toktene skal sys sammen av et større eksperiment som skal settes opp og gjennomføres i Ny-Ålesund sommeren 2015.

Jeg ser på den fargerike tabellen som til sammen utgjør ryggraden i prosjektet. Ruter fylt med datoer, skip og navn på geografiske områder. Ruter som skal gi ny kunnskap om mikrobene langt mot nord. Ruter som hver og en utgjør brikker i puslespillet. Gjennom disse rutene skal mennesker og mikrober møtes. Og de første møtene er allerede i boks. Under toktet som ble gjennomført i januar og på denne turen med RV Lance, har vi allerede oppnådd nærkontakt av tredje grad. Nærkontakt mellom polare mikrober og forskerne i MicroPolar.

Det er ikke noe nytt å feste møter mellom polare organismer og mennesker i tekst og til foto og film. Ikonarter som isbjørn, hvalross og sel er alle vakre representanter for det marine økosystemet på toppen av verden. De gir menneskene som møter dem en forståelse av det røffe ,og samtidig sårbare, miljøet som eksisterer på den smale linjen mellom kalde vannmasser og flater av is. Slik gjør ikonartene en viktig jobb med å sette fokus på hvordan klimaendringer og forurensing kan påvirke og endre naturen i Arktis. De største endringene vil imidlertid ikke komme av hvordan pelskledte ikonarter håndterer reduksjon i isdekke og jaktområder, selv om slike konsekvenser er alvorlige nok i seg selv. Grunnmuren i det marine økosystemet bygges nemlig ikke av isbjørner, hvalrosser eller sel, men av bittesmå, usynlige mikrober.

            Se for deg en pyramide. Der antallet blokker blir færre for hvert nivå du beveger deg oppover. Slik kan man også se for seg det marine økosystemet. Det første nivået – selve fundamentet i pyramiden - består av et stort antall mikrober. Her finner vi mikroskopiske planter som kan sanke karbon ved bruk av sollys, vann og karbondioksid, med oksygen som et viktig biprodukt. Her finner vi bakterier som samlet sett utgjør den største biomassen i havet (hvaler og fisk kan bare gå å legge seg…). Her finner vi virus som er den mest tallrike gruppen i havet; legger du alle virusene i havet etter hverandre, vil denne linjen av virus rekke seks galakser ut fra jorden! Og på dette mikrobielle fundamentet i pyramiden, legges andre blokker og nivåer til. På nivå nummer to, finner vi små krepsdyr, fiskelarver og annet dyreplankton som spiser av det mikrobielle nivået. Nivå nummer tre består av fisk som er tilpasset å spise dyreplankton og fiskelarver, mens vi finner marine pattedyr på nivå fire. Og helt på toppen av pyramiden, finner vi oss selv: mennesket. Når mikrober og mennesker møtes, er det altså et møte mellom fundamentet og toppen i det marine økosystemet.  Det ene nivået er her grunnleggende avhengig av det andre for å kunne eksistere. Og da er det ikke det mikrobielle fundamentet jeg snakker om.

Se igjen for deg en pyramide. Hva skjer med resten av pyramiden hvis du fjerner blokken på toppen? Forsvinnende lite. I motsetning til hva som skjer hvis du fjerner det nederste nivået. Selve fundamentet. Da vil hele pyramiden falle i grus.